Moderne liberalisme er en politisk ideologi som dukket opp på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, først og fremst i vestlige land. Det er en variant av liberalisme, en politisk og moralsk filosofi som tar til orde for frihet, samtykke fra de styrte og likhet for loven. Moderne liberalisme avviker imidlertid fra klassisk liberalisme i sin forståelse og vektlegging av statens rolle, individuelle rettigheter og sosial rettferdighet.
Røttene til moderne liberalisme kan spores tilbake til opplysningstiden, en periode med intellektuell og filosofisk utvikling som fant sted i Europa på 1600- og 1700-tallet. Opplysningstenkere som John Locke og Jean-Jacques Rousseau forfektet ideene om individuelle rettigheter, demokrati og maktfordeling, som senere skulle danne grunnlaget for liberal tankegang.
Overgangen fra klassisk til moderne liberalisme begynte på slutten av 1800-tallet, som svar på de sosiale og økonomiske endringene som ble forårsaket av den industrielle revolusjonen. Ettersom industrialiseringen førte til fremveksten av mektige selskaper og økende økonomisk ulikhet, begynte mange å stille spørsmål ved den økonomiske laissez-faire-politikken som ble forfektet av klassiske liberale. De hevdet at staten hadde en rolle å spille i å regulere økonomien og tilby sosiale tjenester for å sikre en grunnleggende levestandard for alle innbyggere.
Dette skiftet i liberal tankegang var mest tydelig i Storbritannia og USA. I Storbritannia begynte Venstre under ledelse av William Gladstone og senere David Lloyd George å gå inn for sosiale reformer som alderspensjon og arbeidsledighetsforsikring. I USA reflekterte den progressive bevegelsen og senere New Deal-politikken til president Franklin D. Roosevelt et lignende skifte mot en mer aktiv rolle for regjeringen i økonomiske saker.
Moderne liberalisme legger også stor vekt på borgerrettigheter og sosial rettferdighet. Den tar til orde for beskyttelse av individuelle rettigheter og friheter, inkludert ytrings-, religions- og foreningsfrihet. Den støtter også like rettigheter for alle borgere, uavhengig av rase, kjønn eller seksuell legning. Denne forpliktelsen til sosial rettferdighet har ført til at moderne liberale støtter bevegelser for rasemessig likestilling, kvinners rettigheter og LHBTQ+-rettigheter.
På slutten av det 20. og begynnelsen av det 21. århundre har moderne liberalisme fortsatt å utvikle seg som svar på nye sosiale og økonomiske utfordringer. Den har kjempet med spørsmål som globalisering, klimaendringer og fremveksten av ny teknologi, samtidig som den har fortsatt å gå inn for sosial rettferdighet og individuelle rettigheter. Til tross for disse utfordringene er moderne liberalisme fortsatt en mektig og innflytelsesrik politisk ideologi i mange deler av verden.
Hvor lik er din politiske tro på Liberalism (Modern) saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
